Det har vel aldri vore ein hemmlighet at ein karmøybu vil him! Nå har eg tatt skritte å flytta him, på ubestemt tid! Eg trudde at å flytta him sko bli kjedlikt å hadde igronn innfonne meg me et rolikt år, långt vekke frå storbyen (les: Oslo).
Faktum e at når ein flytta him, bjunda i 100% jobb, bjunda i 100% Voice of Joy og i tillegg ønske å ha tid te venner og familie, blir livet långt i frå ensomt å kjedlikt. Dagane går, elle rettare sagt fyke. Eg har lite å ingen tid te å kjeda meg! Klart at eg savna Oslo, å mine herligge venner (les: Hilde) der, men eg trivs hima, å ser lyst på vinteren. Eg har vore i Oslo ein gong itte i haust, å ska te oslo neste helg, men utenom d, har eg stort sett vore hima å i Stavanger i helgene.
Voice of Joy e så utrulikt kjekt. Der trivs eg både musikalsk og sosialt. Me e ferigge me nye julaplata, så eg går imot desember med masse å jera, faktisk så masse at eg seie opp jobben sånn at eg frå og me 15 desember har fri...hehe, eg har og fått meg nye jobb så eg bjunda på i Januar. D e som MENIGHETSPEDAGOG (oi, d hørrtes flott ut) i TORVASTAD MENIGHET. Eg trur d vil bli utfordrandes å spennande, men og vållsåmt kjekt. For å broka orene te an Jan Egil, det må jo vara drømmejobben, å JA, eg håpa d! Så livet mitt e bra... eg trivs hima me na mamma å pappa å Tørres, å me an little Svein som et lyspunkt i tilværelsen. At d sko vara så kjekt å vara tante... D hadde eg aldri trutt!
Her e et bilde frå VEA, hjem kjære hjem.... til vi sees igjen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar