VANN

Vann er noe man må ha, det vet alle. Man drikker vann, helst litervis hver dag. Det er jo så sunt, og man får fin hud av det. Man lager mat med vann, man vasker seg i vann, man vanner blomstene med vann. Strengt tatt er vann helt livsnødvendig. Onsdag morgen sitter jeg fredfullt i stua mi, har akkuratt tatt meg et stort glass saft, og slår på TV2 nyhetene kl 08.00. PARASITTER I VANNET???? gulp, jeg kjente meg uvel allerede der jeg satt. Videre kom det mange råd om koking, minst i 3 minutter. Og det ene skrekk oppslaget etter det andre kom på nyhetene. "1000 vis kan være smittet" "Må kanskje koke vannet frem til nyttår" "Fant parasitten for en uke siden" osv. Jeg kjente jeg ble stresset, irritert og sint. Jeg tenkte på de som har gitt vann til barna sine, de som er gravide, de eldre og de med dårlig immunforsvar.

Hver dag dør det utrolig mange barn omkring i verden på grunn av dårlig vannkvalitet. Mødre som må gi barna sine skittent vann, med kloakk i alltid. Så sitter jeg her å klager over at jeg må koke mitt vann. Jeg blir med en gang litt flau over meg selv. Jeg kan jo bare tappe vannet fra springen, sette det på min lynkjappe plate og koke det. Jeg slipper å gå tre timer for å hente brunt og parasittfullt vann. Jeg har strøm og penger. Så hvorfor klager jeg?

Jeg har jo selvsagt lov å være litt sint på Oset Renseanlegg. Det burde vært bedre stelt med Norge, og Oslo. Men jeg må jo tenke litt rasjonelt også! Det er jo strengt tatt ikke så fælt om jeg må koke vannet en periode. Kankje jeg har godt av det, så ser jeg kanskje hvor heldig jeg egentlig er som bor i Norge. Jeg burde se det iallefall!